først  må jeg bare unnskylde til bloggen min for at den hfår så lite oppmerksomhet, men det er liksom så mye ant og gjøre her i australia. + at jeg tror  de fleste som leser bloggen min er venn med meg på facebook og ser alt maset jeg legger ut der. korrekt meg hvis det er feil. 

denne uken har meg og cecilie vært på en roadtrip sør fra sidney.

jeG har lovt henne og skrive på bloggen min hvor flink hun var og kjøre på feil side av veien (altså rett) og det var hun. bortsett fra at vi brukte 6 timer på en tur som egentlig skulle ta 3... men kanskje kartleseren kan ta på seg litt av skylden for det. 

på hyams beach en av verdens hviteste strender 

jeg kjøpte snorkle maske..men det vannet er så kaldt så jeg bruker den bare på land. 

 litt lengre unna hvor vi bodde (in the middle of no way) gikk på på en av de 3 resturangene di hadde der...det viste seg at det var en vegetar resturent.. gitt om jeg var fornøyd da eller ;) haha.. 

var kanongod mat.. og vi gikk tilbake der 2 ganger :) 

her er vi i en botanisk hage og prøver og få sett skilpadder 

vi så ingen :/ 

jeg så noen knokler da.. så det var jo hvertfall noe




mens vi sto og speidet etter skilpadder hørte vi plutselig kadooonk kadoodoonk kadoonk og jeg tuller ikke når jeg sier at det vibrerte i bakken. er sikkert sånn de menneskene på lost føler det når de hører dunke lyder i skogen. 

i hvertfaall så kom det plutselig en diger kengero hoppende forbi oss i en rasende fart . jeg bare "wææ ææ wæææææ og cecilie bare hyyyyysssj tenk om han kommer og tar oss"

men vi overlevde 

etterhvert så  vi mange mange kengeruer eller wallab...something (små kengeruer) og da var d ikke like stas lengre 

jeg hadde lysst og gå til en sump hvor det skulle være en del dyr (og slanger) cec var litt skeptisk til det med slanger men jeg sa at slanger var ikke noe og være redd for det hadde jo australienerne sagt... så vi gikk rundt i bushen og det krydde av papegøyer og kengeruer.. så fikk jeg sett noen søte andunger som jeg sattt og knipset noen bilder av. 

helt til jeg plutselig ser 



oki dødsdårlig bilde men det er faktisk en stor svart slange... jeg knipset  kjappe bilder (så jeg kunne legge de på bloggen...risking my life for u) før jeg snur meg forsiktig og tar et par steg  mot cecilie før jeg sier  seint og tydelig " dar...............E.........................EIN........................slaaaaaaaaaaaaaaaaaaangeeeeeee" og mi sprang som noen idioter, sat oss i bilen og kjørte hjemover...

så stoppet vi på en random bar/resturang for og få oss noe mat...der va dar en enda ekklere slange... i en mannekropp. har nesten (nesten) ikke møtt ekklere før.. en steriotypisk astebilsjofør (nei har vanligvis ikke noe imot lastebilsjofører)  med promille og ekkle kommentarer ... og i tilegg så dreiv han og viste meg bilder av seg selv i senga si.. og i tilegg så snakka han om hvor fæl kona var som ikke tok oppvasken og blabla.. æsj..vi spiste så fort vi kunne og kjørte full fart hjem..og heldigvis ser vi aldri han mer ;) 

jaja nå skal jeg snart hjem til min kjære tobeine og 4 beinte.. trist og dra fra denne kjempe fine plassen..men alltid godt og komme hjem også..see yaa! :) 

sorry at dette ble et innlegg uten særlig humor men jeg orket ikke. 

Nå er jeg altså i Australia. Må bare si først at grunnen til at det blir lite tekst i dette innlegge er fordi at det er 3 gangen jeg skriver det pga denne MØKKA pc`en. SÅ Renate, hvis du klager på skrivefeil nå så klikker det for meg ;)

OK. Turen bort gikk helt fint, Jeg sov 25 timer av den 30 timers lange turen. Så egentlig ikke værre enn en tur til Oslo. (okei hvis du ser bort fra ventingen på flyplassen)

Alt gikk stor sett greit, bortsett fra at jeg satte meg på et vannbeger (som Cecilie hadde lagt i flysetet sitt) menmen hvem bryr seg vel om at det ser ut som man har tissa på seg? 

I dag har jeg drevet med litt sightsing mens Cecilie har vært på jobb. Jeg fikk beskjed om og gå og se på opera huset.. Jeg gikk og jeg gikk og jeg gikk.. det eneste jeg så var asfalt, asfalt, og svette joggere, 

Derfor fant jeg ut at jeg ikke gadd og se opera huset likevel. 

Australia virker fint til nå. Det eneste jeg ikke liker er at australienerne skal være så forbaska høfflige..og de forventer at du er høfflig tilbake. Det er vanskelig nok og snakke engelsk om man ikke må være høfflig itilegg! Det og si "thanks" "please" i hver setning er ikke noe for meg - så jeg har bestemt meg for og heller la vær og prate med folk. 

Det går egentlig helt greit, bortsett fra nå man går seg vill.. men jeg hadde kart så jeg fant frem til slutt :)

Det eneste problemet jeg har møtt på med min manglende konversasjon, var i sted når jeg ville bestille en øl, og bartender lurte på om jeg heller ville ha en cider.. i frykt for og være uhøfflig turte jeg ikke si at "nei jeg vil ha øl" eller "no please i take a beare thanks (Urk)" så jeg sa "Ok" og måtte sitte der og tvinge i meg en cider.. Cider er noe skvip.

Uansett... hvem trenger og bli kjent og få venner når man kan ta bilder av fugler? 

Fugle fu :)

Urk, der fikk visst et menneske lurt seg med. 

ninjabird

selvpotrett er ikke lett når den enste vennen man har (bortsett fra fugler) er på jobb. 

 

Bildene er ikke redigerte, fordi denne daten er for treig. Jeg skal ta mange fler bilder etterhvert.. ;) 

 jaja, vet det er tidlig og snakke om det nå.. men jeg må.

Mitt nyttårsforsett for i 2011 var og kutte ut kjøtt. Nå er det nesten gått et år siden sist jeg smakte på kjøtt. DET skal jeg jo såklart skrive mer om når jeg har 1års jubileum ;)  Men tilbake til dagens poeng.. mitt neste nyttårsforsett er og ta steget videre og bli veganer.

Det er det nok en del som ikke klarer og forstå. SÅ hvis du lurer på hvorfor noen kunne tenke seg og kutte ut egg,melk,ost,ull skinn, dun, pels, produkter testet på dyr o.l  så ta en titt på denne fanastiske filmen.

 En veganer er i mot utnyttelse av dyr og mener at dyr har en egen verdi, og at de ikke er til for oss mennesker. Jeg må legge til at jeg kan aldri kalle meg 100% veganer siden jeg holder på med ridning  

Et annet nyttårsforsett er jo såklart at jeg skal bli bedre og blogge.. holder som sagt på med en ny blogg.. må bare lære meg og bruke den ;) Nå reiser jeg til Australia om få dager for og samle blogg materiale ;) følg med!

I dette innlegget skal jeg faktisk skrive om noe annet enn dyr og meg selv....(litt meg selv blir det nok)

Jeg tenkte og skrive om en hobby som man deler med mange andre, nemmelig sladder og shitprat. Nå tror du kanskje jeg skal ta en moralpreken om hvor slemt og dårlig gjort det er og snakke sladder.

Da tror du feil.

For er det noe som iriterer meg så er det disse moralske menneskene som legger ut om hvor mye di hater sladder, og at folk må finne seg noe bedre og gjøre...og "Nei huff hun liker jeg ikke fordi hun snakker bare shit" det er helt ok og si det hvis man faktisk hater sladder -  hvis saken er den at  man sier ifra at t "nei jeg er faktisk ikke interessert i og høre hvem naboen drog med seg hjem fra byen i går",  joda - det finnes faktisk noen få eksemplarer av slike mennesker

men de fleste (spesielt hokjønnede) mennesker elsker og høre hvem, hvordan og hvorfor naboen drog med seg hvem fra byen.  Så hvorfor ikke bare komme ut av det "sladdrende" skapet og innrømme at man er ei sladdrekjerring?

Det er ikke sjeldent jeg ser skapsladdrende mennesker skrive på facebook " åårh kan ikke folk skaffe seg et liv og passe sine egne saker, og blbalablabla" 

sitatet 

Rykter er laget av hatere, spredt av tapere og akseptert av idioter...

Jeg mener dette sitatet er delvis feil, rykter blir ikke laget av hatere -bare av folk som som er nyskjerrige og ikke har noe bedre og prate om.

Ikke missforstå meg. Jeg hater såklart mobbing, utfrysing og målretta ondksapsfull ryktespredning, Det er ikke dette jeg snakker om her. Jeg mener uskyldig sladder som at "har du hørt at dott har gjor datt og at ditt skal dit og at datt skal det,men at ditten heller vil det?"

Men jeg har ikke kommet helt til poenget mitt enda, Hvorfor skal man egentlig bry seg om hva andre(ofte folk som ikke kjenner deg) sier om deg ? Hvorfor gjør det noe at en gjeng med kaklehøner sitter og snakker om at du har gjort ting bare di vet at du har gjort. Gjør det egentlig noe? det er 7,00 milliarder mennesker på denna kloden, du kan ikke forvente at ingen av di noen gang kommer til og sladdre litt om deg ;) Folk må jo ha noe og prate om. 

Det er deilig og ikke bry seg om hva andre syns om deg! og får man høre at man har gjort noe som alle andre enn deg selv vet om, så javel! 

Godnatt og takk for meg

Hilsen snill sladdrekjerring 

Ikke bare er det den første julemiddagen jeg har laget selv, men det er også den første julemiddagen  jeg spiser som ikke inneholder døde dyr. 

jeg må jo øve meg på dette frem til julaften så det blir helt perfekt :) da passer det fint at veganmisjonen har julekalender hvor hun  publiserers en ny oppskrift hver dag. 

her har jeg laget vegisterkaker med brun saus, poteter og rosenkål :)¨

:)

Det blir såklart mer tilbehør når jula kommer... 

Dette ble skikkelig namnam :) oppskriften kan du inne her  

Det fallt også i smak hos min kjøtteetende kjæreste :)

Og fuglehunden vi hadde besøk av ;) 

Hva med og gjøre julen litt mer dyrevennlig med og prøve ut noe nytt til middag ? 

jeg har slettet ca 80% av innleggene mine.

god helg! :)

Er du glad i dyr så er det klart du må slenge deg med på dette ! :)

Pels industrien er en grusom industri, og det må det bli slutt på NÅ. dyr som sitter innesperret i bur hele livet sitt har ikke noe verdig liv.

Og pels hører hjemme på dyrene! Nå finns det jo mye fuskepels i butikkene og det funker helt fint, bare vær helt sikker på at det ikke er skikkelig pels du kjøper.

jeg husker i fjord når dette fakkeltoget var. Jeg hadde jo såklart ikke fått det med meg (sløve meg), så jeg satt og såg på når folka gikk forbi. Jeg hadde på meg ei jakke med fuskepels på hetta og noen av demonstrantene så ganske styggt på meg. SÅ fuskepels kan sende ut feil signaler, folk kan tro du går med ordentlig pels. I tilegg så er du med på og støtte opp mot moten om at pels er fint.

Jeg har vært veldig frem og tilbake inni hodet mitt om hva jeg syns om fuskepels. Jeg har forløpig endt på at jeg forsatt kommer til og kjøpe fuskepels fordi det er med på og støtte opp mot et produkt som ikke stammer fra grusomhet. I tilegg øker det etterspørselen til fuskepels, og kan forhåpentligvis dolke ut ekte ekkel pels fra markedet. 

MEN det er mulig jeg kommer til og ombestemme meg igjen..

Fuskepels

Ekte pels

- ja jeg har en veldig tolmodig katt. Jeg kunne aldri tenkt meg og flådd henne og laget en kåpe av henne! Det er helt uforståelig at noen kan gjøre noe sånt med god samvittighet.

Alle dyr er like mye verdt! og vi mennesker har ingen rett til og tråkke på dem!

Syns dette bildet er så fint <3 og det gjelder såklart damer også ;)

Skjekk ut denne videoen. Jeg syns den er genial!

Paul mcCarrtney har vært vegetarianer i 24 år. i Denne filmen ser du hvorfor

Vis at du bryr deg om dyr og se filmen  her

I dag er den offesielle merkedagen for dyr i industriekk landbruk, del denne filmen med så mange du kjenner for dyrenes skyld.

NOAHs ARK har snakket med Gorm Bekkevold, innmatskjærer ved Gilde Agro Fellesslakteri i Stavanger. Om ikke han er representativ for den gjennomsnittlige slakteriarbeider, er han absolutt i stand til å beskrive slakteriet fra innsiden.

av Camilla Andersson

Slakteriarbeider er neppe noens drømmejobb. Selv om mange har et uklart bilde av hva som skjer mellom slakteriets vegger, hviler det en viss uhygge over stedet hvor levende vesener blir til livløse kjøttklumper. Men så lenge folk vil ha koteletter, må noen jobbe der. NOAHs ARK har snakket med Gorm Bekkevold, innmatskjærer ved Gilde Agro Fellesslakteri i Stavanger. Om ikke han er representativ for den "gjennomsnittlige" slakteriarbeider, er han absolutt i stand til å beskrive slakteriet fra innsiden:

Hvorfor begynte du å arbeide på slakteri?
Jeg var ferdig med videregående, og hadde ikke bestått artium. Jeg tenkte at jeg måtte få meg en jobb. Gjennom arbeidskontoret fikk jeg vite om en ledig stilling som sesongarbeider på slakteri. De tok imot alle, de gav deg en kniv og en stålhanske, og så var du i gang. Jeg hadde planer videre, men jeg kom meg jo aldri videre. Jeg begynte å få penger mellom hendene og det var veldig spennende - det var min første jobb. Etterhvert fikk jeg fast jobb, og ble værende i fire og et halvt år.

Hvilken type arbeid har du hat t?
Jeg var innmatskjærer, et arbeid for ufaglærte. En trengte ingen særlige kvalifikasjoner. Jeg har aldri vært med på driving av dyr, eller andre operasjoner før dyrene ble drept. Det er jeg egentlig glad for. Det tror jeg ikke jeg ville ha klart.

Hvordan oppfatter du at dyrene har det på slakteriet?
De skjønner hva som foregår. Det vil jeg påstå. Grisene blir bedøvet med gass og stukket, de blør ihjel - de andre dyrene kjenner lukten. De står så tett. Det er vanskelig å vite hva de tenker, men de er helt klart stresset. Selv når jeg står langt vekk, kan jeg høre at de skriker. Dyrene skriker spesielt fordi de bruker drivstavene med strøm, for å få dem inn i den siste gangen mot gasfellen.

Hvilke dyr har det verst, tror du - og hvorfor?
Det er gris og småfe som slaktes her. Grisen har alltid virket mest stresset. Småfe har jeg sett svært lite før de blir drept, men de virker enklere å drive. Det er grisene som alltid klatrer oppå hverandre, og aldri vil inn i den siste gangen. De har sikkert forstått at de skal dø.

Hvordan reagerer du på rapporten om gjentatte og rutinemessige brudd på forskriftene ved "ditt" slakteri? Synes du det er kritikkverdige forhold/er du enig i rapporten?

Det som står der, kommer ikke overraskende på meg. Det som overrasker meg er at reglementet ikke tillater slik behandling. Dette har foregått så lenge jeg har arbeidet på slakteri - jeg begynte i 1987.
Mye av drivkraften til at dyrene ofte drives med strømstav, er selvfølgelig at en skal få best mulig akkord. Det skaper harme blant arbeiderne når det kommer inn en veterinær som klager på det de gjør, og sakner farten. Så lenge en jobber på akkord har en aldri tid til å ta hensyn. Jeg tror en gjør seg svært få refleksjoner når en står ved slaktelinjen, over hva en driver på med og hvorfor en gjør det en gjør. Når jeg nevner det på pauserommet er det ingen som har tenkt over det, de ser kun på dyr som matog penger.

Tror du dyrene ved ditt slakteri har det verre enn ved andre slakterier?
Selv om en velger bedre tekniske løsninger vil en ikke få bort dyrenes redsel. Gangen inn til gassfellen er veldig lang her, men uansett virker grisen smart nok til å skjønne at han skal dø, og at han ikke må gå videre.Det er vanskelig for meg å si, men jeg tror forholdene er temmelig like ved norske slakterier. Slakteriene er jo tuftet på tanken om vår rett til å drepe ? Nei, jeg tror ikke det er verre her enn andre steder.

Tror du forholdene har endret seg etter denne rapporten?
Utbedringer er på gas, men det tar tid. Angsten hos dyrene vil sikkert forbli. Og om mentaliteten i forhold til dyrene endres skal være usagt.

Er det lett å bli avstumpet i forhold til dyrenes lidelser?
Ja det er en klar konsekvens. Det å ta livet av dyr sees på som en dagligdags ting, som en nødvendighet. Dyr sees ikke på som individer, de sees på som kroner og mat i kilo.

Hvordan følte du det når du begynte på slakteri, og hvordan følte du det etterhvert?
Det første jeg tenkte når jeg kom til slakteriet var at her vil jeg ikke være lenge. Allikevel tenkte jeg lite på hvor jeg jobbet, i starten. Jeg hadde ikke tenkt over hvor maten kom fra, hvem maten hadde vært. I starten var det en ny erfaring, nye lukter, blod som størkner på hendene og skvetter i ansiktet. Du står der og skjærer opp hjerter som fortsatt holder kroppsvarme. Når en stod midt oppi det, så fikk en ikke i gang hodet i det hele tatt. Det var mer tanken- oj, dette blir det penger av. Etterhvert kom refleksjonene, men det tok jo noen år. Disse gikk mer på at jeg måtte få meg en utdannelse så jeg kunne komme meg vekk. Til slutt kom jeg frem til at jeg måtte gjøre noe drastisk. Så jeg sa opp. På det tidspunktet hadde jeg ikke sluttet å spise kjøtt. Når en jobber på slakteri tenker en ikke over å forandre spisevaner. Men et halvårs tid etter at jeg sluttet på slakteriet ble jeg vegetarianer.

Hvordan var det å komme tilbake på slakteriet som vegetarianer?
Jeg har siden hatt sommerjobb på slakteriet. Det er ganske ambivalent. Egentlig burde jeg tatt meg sammen og ikke hatt noe her å gjøre, hvis jeg skulle tatt skikkelig konsekvens av det jeg tenker. Hver sommer jeg har kommet tilbake har jeg følt meg som en forræder. Men de følelsene har blitt fortrengt. Det er menneskene der og pengene man tjener man har et forhold til. Dyrene, slaktet, har man ikke og skal man ikke ha noe forhold til. Selv om arbeidet er hardt og meningsløst, har det alltid vært en god tone blant arbeidskollegaene. Det har vært til hjelp når jeg tenker på å komme tilbake til en ny sommer og nye sølvpenger. Jeg har funnet på mange unnskyldninger for meg selv. Men drivkraften har alltid vært den samme- behovet for penger.

Hvordan reagerer de andre på at du er vegetarianer?
De synes jeg er en idiot.

Hvorfor har du valgt å være vegetarianer?
Jeg sitter i glasshus, så jeg kan ikke si at jeg ikke spiser kjøtt fordi jeg synes synd på dyr. Selv om jeg ikke akkurat dreper dem, er jeg en del av prosessen.
Når folk på jobben spør, trekker jeg frem miljøargumentet: det er mer ressursvennlig å spise korn direkte. Jeg tror heller ikke mennesker er skapt for å spise kjøtt. Utenom de "offisielle" uttalelsene, har jeg selvfølgelig også veldig stor sympati for dyrene. Jeg har ikke problemer med å se det maktmisbruket som foregår. Når jeg er på jobb prøver jeg å unnskylde meg for hvorfor jeg er der. Prinsipielt har jeg ingenting her å gjøre.
Den eneste oppgaven jeg kan ha her, må være å ta opp en slik diskusjon jevnlig. Det er jo et slags massemord en holder på med.

tekst hentet fra NOAH

En vakker dag skal jeg redde et par griser fra og bli slaktet <3

35 sjimpanser fikk endelig komme utendørs etter å ha bodd i et laboratorium mesteparten av livet.

Laboratorie-sjimpansene har tilbrakt de siste 30 årene innestengt i bur mens de ble utsatt for dyreforsøk i Wien i Østerrike. Klemmet og lo Onsdag fikk de omsider komme ut i frisk luft og nyte dagslyset for første gang siden de ble kidnappet i en afrikansk jungel og fraktet til Europa, skriver den østerrikske tv-kanalen Torf. Sjimpansene reagerte med undring og glede da de tok de første stegene ut på gressplenen i den nyinnvidde luftegården, som dyrevernorganisjonen Gut Aiderbichl og lokale myndigheter har fått bygget til dem. Tilsynelatende gledesstrømmende klemmet de hverandre mens de trakk inn den friske luften for første gang på tre tiår. ? Tror de er hjemme igjen ? Dette er paradis for dem. De kjenner bare til de små burene de har bodd i. Kanskje de tror at de at de omsider er kommet hjem, sier Jane Goodall. Enkelte av sjimpansene ble født i fangenskap, men de fleste ble kidnappet som babyer. ? Sjimpansene ble fanget på 1970-tallet. Mødrene og eldre sjimpanser ble drept da de forsøkte å forsvare seg. De ble puttet i kasser og sendt til laboratoriet i Wien og der levde de i bur gjennom hele barndommen, sier grunnlegger av organisasjonen, Michael Aushauserm. Fikk HIV De neste 30 årene ble de utsatt for en lang rekke eksperimenter, blant annet ble de infisert med HIV. Ingen av sjimpansene utviklet Aids og programmet var derfor nyttesløst. I 2001 ble laboratoriet kjøpt av en privat bedrift som stoppet dyreforsøkene. Men i 2004 gikk stedet konkurs og dyrenes framtid var høyst usikker. Mens diskusjonene gikk, forble sjimpansene innesperret i burene. Først da Gut Aiderbichl overtok ansvaret ble byggingen av utendørsburet igangsatt. Kilde: Tv2 (kopiert og limt inn)

Det finnes et stort utvalg forskningsmetoder ? deriblant kompliserte cellekulturer, datamodeller for giftighetstesting, mekaniske ?pasienter? til kirurgiutvikling. Dyreforsøk er en metode blant flere, men blir favorisert økonomisk og juridisk til tross for at metoden både skader dyr og mennesker. Eksemplene er mange på at dyreforsøk har gitt misvisende resultater og dermed bidratt til at farlige medisiner er nådd markedet. Likeledes kan man ikke vite hvor mange nyttige medisiner som menneskeheten har gått glipp av fordi dyreforsøk har vært den dominerende metoden for forskning.

Dyreforsøkene består først og fremst fordi det skal mot til hos den forskeren som våger å kritisere metoder som overordnede har brukt i årtier. Også forskning er en kamp om penger og prestisje, og den som setter seg opp mot forskermiljøets maktelite får sjelden mye av disse godene.

Dyreforsøk som metode har blitt en klamp om foten både for menneskets etiske og medisinske utvikling.

Kilde: NOAH

so people, unngå så langt du klarer og kjøpe produkter som er testet på dyr!

<3